Sydvest for vognhallen på Avløs ble det bygget en stasjonsby, en funksjonærby, med 39 hus. Seks hus var tomannsboliger og resten eneboliger. Dette var relativt små hus med hage. Husene lå langs Odins, Tors og Balders vei. Området fikk tidlig tilnavnet "Kongo". Se mer om dette nedenfor.
Arkitekt Just Borthen regulerte området, planla veisystem og tegnet boligene. Området var klart til innflytting i desember 1924.
Husene ble overdratt til funksjonærene for 60 % av kostnadene, og det ble tilbudt et lån på hele beløpet i selskapets pensjonskasse. Det ble også tegnet en pantobligasjon for de resterende
40 % av beløpet, men dette var rente- og avdragsfritt så lenge man arbeidet ved
AS Bærumsbanen. På denne måten fikk man en stabil arbeidsstokk.
Mange av eneboligene og leilighetene på Avløs er senere blitt solgt fritt til personer uten tilknytning til AS Oslo Sporveier, og det ble etter hvert få sporveisansatte som bor på Avløs.
På begynnelsen av 1980-tallet ble det oppført nye terrasseblokker på Avløskollen i Sandvika, beregnet på AS Oslo Sporveiers personale.
Bakgrunnen for tilnavnet Kongo
På jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 var det gjenskapt en "Kongolandsby", hvor det skal ha blitt hentet inn innfødte fra Kongo. Det var relativt tett mellom "hyttene" på dette utstillingsområdet. På Avløs syntes nok noen også at husene her lå relativt tett. En av innflytterne til Avløs skal ha utbrutt: "Dette er jo rene Kongolandsbyen".
Lokalhistoriewiki (Om avløs stasjon)
Dag Nøglegaard, Avløs Vel
Stasjonsbyen for arbeidere ved Avløs
